Fisk blir, som oss mennesker, påvirket av smak. Forskning peker mot at fiskens smakssans er noe enklere enn menneskets; i stedet for å respondere på søthet, gir fiskens smaksreseptorer en positiv respons på aminosyrer, noe som gir fisken en forventning om matens egenskaper. Vi finner smaksløker både på fiskens tunge og gjennom tarmen, og disse er ansvarlige for å identifisere god og dårlig smak, samtidig som de trigger hormonsignaler for fordøyelse og vekst. Denne sansingen av næringstoffer er den ene signalbanen for sult, og vi har funnet at sterke stimuli av smak i magen øker sultsignalet når magen er tom. Basert på denne kunnskapen har Skretting funnet at ved å endre sammensetningen av aminosyrer i fôret, kan vi gjør det mer tiltalende og dermed oppnå høyere fôrinntak. Sulthormonet – ghrelin – blir frigitt fra smaksreseptorer i magen og virker på hypotalamus i hjernen. Dette trigger sultfølelsen og påvirker atferd for å forberede kroppen for matinntak. Fisk kan forvente et måltid, på samme måte som mennesker kan bli sultne til omtrent samme tid hver dag. Forskning har vist at det er mulig å utnytte denne forventningen og oppnå bedre fordøyelse når fisk blir fôret til riktig tid – mens fisken er ”primet” til å motta fôr inn i fordøyelsessystemet.

Skretting har gjennomført tallrike forsøk for å fastslå hvilken smak fisk foretrekker. Resultatene viser at råvarer kan gjøres mer appetittvekkende ved å endre på proteinenes struktur. Proteiner er lange kjeder av aminosyrer, og når proteiner behandles på en spesiell måte, kan de stimulere smaksreseptorene i større eller mindre grad. Figuren under viser at i et forsøk med laks var det særlig tre ulike smaksfremmere som ga en signifikant økning i fôrinntak sammenlignet med kontrollfôret. For én av smaksfremmerne var forskjellen også signifikant sammenlignet med krillmelgruppa. Disse resultatene dannet grunnlaget for våre nye fôr – Prime og Express.

I magesekken finnes spesialiserte celler som produserer sulthormonet ghrelin. Når magesekken er fylt, vil strekkreseptorer i veggen i magesekken stanse utskillelsen av ghrelin. Dette skaper en følelse av metthet. Når maten kommer ned i magesekken starter fordøyelsesprosessene. Maten brytes ned til enklere næringsstoffer som kan absorberes (taes opp) i tarmen. Effektiv fordøyelse er avgjørende for å oppnå optimal fordeling av næringsstoffer ut til voksende vev og slik fremme vekst. For å undersøke om fiskens forventning til måltid kunne utnyttes for å fremme bedre fordøyelse, målte Skretting ghrelin-nivåene over tid mens fisken gikk på forskjellig fôr. Høyere nivå av ghrelin betyr at fisken forbereder matinntak, samt fordøyelses- og vekstprosesser. Hvis fisk fôres på bestemte tidspunkt, kan dette øke fordøyelseskapasiteten.

Analyser gjort av Skretting av passeringen av fôr i fiskemagen, har vist at tiden fôret bruker fra magesekk til tarm kan reduseres signifikant. Figuren nedenfor viser at når man sammenligner fisk som spiste og ble prøvetatt til samme tid, så spiser fisk fôret med Express både mer enn de som spiser kontrollfôret (Premium), og i tillegg passerer fôret raskere fra magesekk til tarm. Med andre ord, fisken spiser mer og fordøyer maten raskere – noe som betyr både raskere og økt vekst.

Prime og Express er optimalisert for å gi bedre transport av fôr og næringsstoffer inn i blindsekkene. Dette er dokumentert gjennom forsøk hos Skretting, hvor vi har tilsatt ørsmå glasskuler i fôret. Disse glasskulene vises på røntgen, og dermed kan vi se fôrets plassering i tarmsystemet på røntgenbilder.

Fordeling av fôr i blindsekkene til fisk som er blitt gitt kontrollfôr (venstre) og Express (høyre) Bildene viser at fôret fordeler seg over et større areal til blindsekkene i den fisken som ble fôret med Express, sammenlignet med kontrollfisk. Næringsstoffer tas opp gjennom tarmceller og må føres ut i blodet for å gjøre plass til opptak av nye næringsstoffer. I enkelte tidligere forsøk er det observert høy grad av væskefylte hulrom i tarmcellene, såkalt vakuolisering. Høy grad av vakuolisering er sett på som negativt. Det indikerer nedsatt evne til absorpsjon og videre transportert av næringsstoffer, særlig fett. Dette er også assosiert med forekomst av flytefeces (flyteskit). Ved hjelp av bildebehandlingsverktøy brukt på histologiske snitt har Skretting muligheten til å sette tall på graden av vakuolisering av tarmveggen. Hos fisk som ble fôret med Prime og Express ble de vakuoliserte områdene redusert med inntil 70 %. Dette indikerer at fett ble mye lettere absorbert.

Histologisk vurdering av vakuoliserte områder i blindsekkene. De øvre bildene viser et tverrsnitt med høyt nivå av vakuolisering (med kontrollfôr) med kvantifisering til høyre. De nedre bildene viser et tverrsnitt med lavt nivå av vakuolisering (med Express) med kvantifisering til høyre.

Fiskens tarm er et komplekst, multifunksjonelt organ som opprettholder balansen mellom effektivt opptak av næringsstoffer og beskyttelse.

Enterocytter er tarmceller i epitellaget (overflaten) i tarmen. Enterocyttene er det viktigste stedet for prosessering og opptak av næringsstoffer. De er også en svært effektiv barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer, mens de samtidig tillater at næringsstoffer får passere.

I tarmen finnes det mange forskjellige immunceller. Både strukturen og celleaktiviteten i den bakre delen av tarmen antyder at immunresponser kan igangsettes i denne regionen. Med slike viktige funksjoner er det viktig med fokus på tarmen i arbeidet med utviklingen av nye fôr. Skretting har derfor gjennomført avanserte, histologiske undersøkelser for å sikre at Prime og Express ikke har noen negativ innvirkning på tarmhelse.

Leveren regulerer distribusjon av næringsstoffer gjennom kroppen, og omformer også enkelte næringsstoffer til andre nødvendige komponenter. Den er det viktigste stedet for aminosyremetabolismen. De fleste proteiner blir fullstendig omgjort til frie aminosyrer i tarmen. Disse blir i sin tur tatt opp i tarmen og omdannet eller metabolisert i leveren. Proteiner er et av hovednæringsstoffene. I tillegg til å være viktige byggesteiner i alle kroppens celler, er de sentrale i mange andre fysiologiske prosesser. Proteiner er bygget opp av 20 primære aminosyrer. Planter og mikroorganismer kan vanligvis produsere alle aminosyrer selv, mens fisk og andre dyr er avhengige av å få tilført enkelte av dem i kosten. Aminosyrer som fisken selv ikke kan produsere blir kalt essensielle aminosyrer, i motsetning til de ikke-essensielle aminosyrene. Optimal proteinsyntese krever de riktige aminosyrene i riktig mengde og balanse. Dersom det blir for lite av en essensiell aminosyre, begrenser det hele prosessen, uansett hvor mye det er igjen av de andre. Tenk deg en tønne der én stav er for kort (se figur nedenfor). Da vil vannet renne ut, og for å kunne fylle hele tønna (les: få fisken til å vokse) må du forlenge den korteste staven. Skretting har gjennomført mange forsøk for å bestemme den rette balansen mellom aminosyrer for optimal tilvekst, og Prime og Express er formulert for akkurat den rette balansen aminosyrer.

Muskelvev består av muskelfibre. Muskelvev kan vokse på to måter: enten ved å danne flere muskelfibre, eller ved å øke størrelsen på de eksisterende muskelfibrene. Den første typen vekst kalles hyperplastisk vekst, mens den andre kalles hypertrofisk. Begge typer vekst starter ved celledeling av myoblaster - muskelceller. De smelter enten sammen med andre myoblaster og blir til nye fibre – eller de "ofrer seg" ved å overføre kjerne og celleinnhold til en eksisterende muskelfiber, som dermed øker sin størrelse. I laks er det blitt påvist at hyperplastisk vekst er spesielt viktig i tildige livsstadier og sees ved en signifikant økning i antall muskelfibre. Etter hver som fisken vokser avtar den hyperplastiske veksten. Tilveksten kommer nå hovedsakelig på grunn av at de eksisterende muskelfibre øker i størrelse - hypertrofisk vekst. Det er viktig å sikre at en ung fisk vokser "riktig", nemlig ved at det rekrutteres mange nye muskelfibre. Da vil fisken ha et stort potensial for senere hypertrofisk vekst og avsetting av fettvev – som gir den endelige fiskefileten.

Under utviklingen av Prime og Express har filetkvalitet vært i fokus. Prime & Express gir rask vekst og høyt slakteutbytte uten at filetkvalitet og farge påvirkes. I et forsøk der fisken ble fôret med enten Premium eller Express hadde Express fisk like god filettekstur (Fig. 1) og farge (Fig. 2) som Premium fisk, på tross av at Express fisken hadde langt bedre vekst og at pigmentnivå i fôret var likt.